Marie Høeg
| Marie Høeg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1866[1][2] Langesund | ||
| Død | 22. feb. 1949[3] (82 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Fotograf, stemmerettsforkjemper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Marie Høeg (født 15. april 1866 i Langesund, død 22. februar 1949 i Oslo) var en norsk fotograf og kvinnesaksaktivist. Hun hadde sin fotografutdannelse fra Finland, og etter endt læretid hadde hun egne fotoatelierer i Ekenäs og Hangö i Finland.[4] I Finland møtte hun sin fremtidige partner og livsledsager, den fem år yngre Bolette Berg, også hun fotograf. Sammen reiste de til Horten og opprettet fotofirmaet Berg & Høeg Fotoatelier i Horten rundt 1895. På denne tiden pågikk kampen for kvinnelig stemmerett i Norge. Ett år etter at Landskvinnestemmerettsforeningen via venstremannen Viggo Ullmann og hans meningsfeller hadde levert inn et forslag om endring i grunnloven slik at kvinner kunne få allmenn stemmerett på lik linje med menn.
Fotografi og kjønn
[rediger | rediger kilde]Fotografering ble ansett som et anstendig og akseptabelt yrke for kvinner rundt 1900, da det var et yrke som krevde en viss estetisk sans, noe man anså var en del av den kvinnelige naturen. Mange av kvinnene som drev fotoatelier/studio på den tiden hadde kvinnelige partnere, som de ofte også bodde sammen med.[5] I 1910 var det registrert hele 118 selvstendige kvinnelige fotografer i Norge, men det antas at tallet var høyere da mange kvinner skjulte seg bak en mannlig slektnings fotofirma.[5] Bildene til Marie Høeg var ikke bemerkelsesverdige i utgangspunktet. De holdt seg innenfor samtidens standard innenfor landskapsfotografier og portretter.
På 1980-tallet ble det imidlertid funnet en eske med glassnegativer på en låve i Hadeland som viste seg å være Marie og Bolettes private fotosamling.[6] Bildene viser to kvinner som utfordrer samtidens normative syn på kjønn og roller, og de kan sees som ikoner for en ny diskurs om kjønn og identitet.[6] Flere av fotografiene er i så måte grensesprengende og viser med tydelighet at Marie Høeg kjempet for retten til å selv definere hvem hun var, og ikke minst hva en kvinne skulle og kunne være. Disse bildene er senere blitt vist på utstillinger, og historien til Høeg har fått en del oppmerksomhet, nettopp fordi hun utfordrer etablerte forestillinger omkring kjønnsroller og retten til å selv bestemme hvordan man skal definere seg selv.[6]
-
Marie Høeg i kostyme med bare skuldre ca. 1895-1903. Glassplate. -
Marie Høeg sett forfra i vidt strikket undertøy (Macco). ca. 1895-1903. -
Marie Høeg og Bolette Berg i båten ca. 1895-1903.
Kvinnesaksforkjemperen
[rediger | rediger kilde]I mars 1896 grunnla Marie Høeg landets første diskusjonsforening for kvinner. Høeg mente at man måtte ha et forum hvor kvinner, som hun mente var oppdratt til å tie i forsamlinger, skulle lære å diskutere. Dette var provoserende tanker på slutten av 1800-tallet og for å ufarliggjøre foreningen tilføyde de selskabelig i navnet på foreningen, som da ble hetende Den Selskabelige Diskussionsforening, en forening som forøvrig fortsatt eksisterer men nå under navnet Hortens diskusjonsforening.[7] Foreningens mål var å forberede kvinner til å delta i politiske diskusjoner når de fikk stemmerett. Da ikke alle var like begeistret for foreningens uttalte agenda, grunnla Marie Høeg det første leddet av Landskvinnestemmerettsforeningen utenfor hovedstaden. Gjennom denne kjempet hun for kvinners rett til å stemme. Marie hadde nære forbindelser til foreningen gjennom Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam, som var grunnleggerne.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 40572937, besøkt 16. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Marie_Høeg[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 402200, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Marie Høeg» i Store norske leksikon
- ^ a b Breen, Marta (2008): «De første fotofeministene», Dagbladet, 22. oktober 2008
- ^ a b c Holm-Johnsen, Hanne Bolette Berg (1872-1944) og Marie Høeg (1866-1949) Arkivert 27. mars 2023 hos Wayback Machine.; Nettartikkel fra Preus Museum, preusmuseum.no
- ^ http://www.stemmerett.no
- ^ Gleditsch, Espen (13. januar 2010). «Rebellen og fotografen». Arkivert fra originalen 24. mars 2014. Besøkt 24. mars 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Marie Høeg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Hortens diskusjonsforening Arkivert 10. oktober 2013 hos Wayback Machine.